Nå som høsten er her, og det er sikkert og vist. Så må jeg bare bøye meg for regnet og løpe ut for å ri. I går var det høstens første regn riding sammen med forrytteren min Ingrid som har Senta på for og jeg ridde Lykke. Hestene frøys etter å ha stått ute hele dagen i regnet så vi brukte lang tid på å pusse og sale opp. Senta har den geniale rideregndekkenet sitt med fleecefôr, en slik en har ikke Lykke men nå skal det bestilles til henne.
Før vi ridde så venta vi litt på at det skulle bli mindre regn og Senta holdte på rett og slett på å kjede seg i hjel! Skrapte og humra, prøvde å snu seg rundt og sparke litt borti oss med forbeine når vi kom mot henne, for å si at hun ville ut på tur NÅ! Akkurat NÅ!! Så fort det letta litt i været dro vi ut hesta og hoppa på, Senta frøys ikke lenger siden ho hadde blirr varm av å kjede seg men Lykke var fremdeles stiv og kald. Turen gikk kjempe fint, vi ridde oppom hytta som ligger i skogen. Lykke blei god å varm. Når vi kom ut å grusveien skulle vi bare trave bortover, men Senta gadd hvertfall ikke det etter å ha stått 40min på stallgangen å vente på at det ikke skulle regne, så hun dro opp i gallop og Lykke prøvde å være med men det fikk hun ikke lov til. Hun skulle nemmelig bare få lov til å trave, hun kom jo med noen utskudd som å gallopere like fort som andre hester skritter for å bare få gallopert litt, fikk henne ned i trav igjen og vi holdt en rolig grei fart til vi skulle inn på en annen vei hvor vi møtte Senta og Ingrid igjen. Så skritte vi rolig hjem, eller Lykke skritta rolig og Senta prøvde å jogge seg hjem uten hell. (BILDE: bilde av gården jeg bor på, savner soldagene)
-- ( 0 kommentarer ) --